.. for bedre lyd!

noen anektoder fra egne og andres uheldige erfaringer:

_,~^¨-._,-"`~.,~´'-.._-/^-;,,.~-._,:~-*¨ ` ' .

Noen ting er like greit å la vær å gjøre.

Ville for eksempel aldri noensinne funnet på å glemme å sjekke lyden på fett anlegg eller med spektrum analysator. Ville ikke under noen omstendigheter, samme hvor trøtt og sliten, funnet på å jobbe tre døgn på rad med lyd og musikk til en kortfilm uten å sjekke sub-bassen før produktet ble levert. For da ville jeg endt opp med to grufulle minutter i kinosalen mens bassen som var helt OK på de små nærfeltshøytalerne plutselig var helt åndsvakt alt for høy på anlegget i kinosalen. Å høre på 64-hz overtonen til en 32hz bass ville jo vært litt teit, så noe sånt ville ikke denne gutten gjort nei, selv om de gamle små monitorne ikke spilte sub-bass.. Sjekk gjerne også en statistikk-funksjon eller VU meter som viser RMS(vektet gjennomsnitt)-nivå på kanalene. Det er greit å hode seg rundt vanlig -14dB nivå for CD og -20dB for film.

En slager er å ta opptak og høre på inngangen til opptaksutstyret, i stedet for utgangen. Dermed ikke legge merke til at det slettens ikke kommer lyd i det hele tatt, eller at den er sprengt, vrengt, pinglete og/eller ekkel.

Samme som over; stole mer på VU-meterne på utstyret enn ørene og ikke høre at det klipper mens opptaket går, selv om nivået er under null på meteret som ikke viser reele topper.

Softblemmer er der også.

Legge inn en anseelig haug tvilsomme plug-ins er vel noe alle må drite seg ut på.

Surfe for mye på nettet uten proper beskyttelse med en musikkmaskin, gjerne laptop, er å be om bråk. Plutselig tar det veldig lang tid å boote.

Kjøre innstilingene på lydkortet og programmet feil og få ti ganger dårligere lyd til samme prisen. Automatisk samplingsfrekvens-konvertering, innebygde miksere og annet fiksfakseri i lydkortet er typiske kilder til smørjete lyd.


Utstyret går i hvert fall ikke i stykker av slike feil. Det gjør det derimot så fort det beveger seg. Enda et par saker i kategorien av ting som er for dum til å finne på i det hele tatt. I hvert fall ikke to ganger!

Flytte synth i flight uten å skru fast det åpne lokket på synthen før den legges i kassen.

Kjøre scooter med synth i pose på håndtaket. Pose ryker, synth flyr ut i veibanen. Kjøre bort til den, bøye seg ned for å plukke opp den robuste og uskadede synthen, glemme høyrehånden som hviler på gassen til scooteren. Den fyrige vromvrommen hopper 180 grader opp i luften, knuser plast til 4x synthens pris og synthen er fortsatt like uskadet.

Sette 1200 på taket til bil, glemme den, se flygende snurrebord i første sving.

Sette fra seg pose med miksepult utenfor døren til kompis som bor øverst i lang trapp, trykke på ringerklokken, glemme at døren svinger utover.

Sette fra seg live-riggen 1 meter fra scenekanten på utendørs scene med 10 meter høyt tak. La det stå der et par timer mens pøsregnet setter inn.

Sette elektronisk utstyr nedkjølt etter tur i vinterkulden rett inn i stikkontakten uten å la det få tid til å varme opp og bli kvitt duggen.


Andre ting å gjøre:

Koble utstyr i en dimmet (lyskaster)stikkontakt på utesteder.

Enda en variant på tohjulskos, kjøre motorsykkel med sampler i ene hånden. Oops.

Legge DAT/kassett/streamer-tape eller HD'er i nærheten av høytalere, skjermer og andre magnetfelt.

Bruke batteridrevet dings på spillejobb, f.eks. midi-thru boks med omtrent evig batteritid, bare for å lure på hva ! som skjer når alt plutselig stopper opp.

Bruke windows på spillejobb. <Kræsj> og <kabang> blir feil beskrivelse. Mer som < >.

Spille for kost og losji, bli pinlig full.

Utendørsfester er en eksellent måte å oppdage hvor kritisk små filleting kan være. En absolutt klassiker er å kjøre en time frem og tilbake til fjellet for å hente phono til jack kabel fra dj-mikseren til PA'en. Evig klassiker med mange varianter, som å stadig måtte løp bort til en dårlig skjøtekobling for å få tilbake lyden på anlegget.

Koble utstyr til aggregat, sjekke at alt virker fint. Helt til PA'en sparker inn, spenningen faller og utstyret slår seg på og av 50 ganger i sekundet.


Å leke laptop-dj har også sine sider. Final scratch V1 kræsjer heldigvis ikke. I hvert fall ikke om det er for mye jordingsfeil på spilleren, stiften sender for lavt signal eller ene lydkanalen er ramlet ut. Da bare nekter den å spille. Når platene er utslitt blir lyden grådig snålt glitchete. Er de hellige tidskodeplatene bøyd eller glemt hjemme er det nesten garantert umulig å få tak i et par nye der man kommer frem. Men den kræsjer ikke!

.....................................................................................................................

Kompresjon, kompressorer og sånt..

Det er fint å koble komprimert luft til et bor. Anbefales om du føler et indre behov, en slags legning, for å lage hull i asfalt.

Å komprimere mennesker er noe du nesten må reise til Tokyo for å oppleve. Har desverre ikke testet det selv. Men teorien er at mennesker er X bred og Y høy. På tross av naturlovene klarer japsene å presse inn så mange folk i T-banevognene at det blir X/2 bred og Y*2 høy - uten at folk får varige mén. Mer fatal kompresjon av mennesker og materialer hører du om hver dag i nyhetene. Da går kompresjonen så langt at det klipper, du trenger kanskje en:

Kompress. Kjekt å ha når du har kuttet deg seriøst. Den sammenpressede bomull-saken kan svelge unna mer blod enn en hel pakke Tidal Wave Tampoons!

På lydfronten brukes kompressorer for å skille klinten fra hveten av produsenter. Kommer du i en mørk bakgate med en haug lydnerder rundt deg, må du over hodet ikke finne på å si at du ikke har kompressor. Det er som å si at du ikke har gønner i LA. Resultatet blir at nerdene banker deg ned i støvet med overdøvende trøkk, mens du ligger der i bakken med pinglete lyd pga. alle de små toppene på lydkurven du må ta høyde for når du setter volumet.








All tekst og bilde på denne siden er (C) Andreas Nordenstam